Norske kvinner og menn får stadig mer gjeld. På forbrukslån og kredittkort alene, skylder norske forbrukere 115 milliarder kroner. Dette bekymrer myndighetene. De leter etter virkemidler som skal redusere låneveksten.
Et av tiltakene, er å innføre et gjeldsregister. Registeret inneholder opplysninger om lånene hver av oss har. Viser opplysningene at man allerede har en del gjeld, kan det bli vanskeligere å ta opp nye lån, for eksempel.
Men du behøver ikke å vente på myndighetene for å få kontroll på gjelden din. Du kan gjøre mye på egen hånd.
Få oversikt
Mange av oss vet ikke hvor mye vi har i gjeld. Jo, de fleste vil kunne si hva de har i boliglån med temmelig god nøyaktighet.
Men hva med usikrede lån? Slik som større eller mindre forbrukslån? Og kredittkortgjeld? Ber du en vilkårlig nordmann ramse opp hva han eller hun har av slike lån, blir mange svar skyldig.
Det første steget til å få god kontroll over gjelden, er å finne ut hvor mange penger du skylder. Og til hvem.
Samle dyre lån
Det er forskjell på gjeld. Noen lån er billige. Annen type gjeld er atskillig dyrere. Her er et par eksempler:
- Utestående gjeld på et kredittkort har blant landets høyeste renter.
- Et lite forbrukslån kan ha høyere renter enn større forbrukslån.
Har du dyr gjeld? Kredittkortgjeld og kanskje ett og annet smålån? Da bør du se på muligheten for å samle gjelden for å gjøre den mindre kostbar.
Du kan, for eksempel, ta opp et forbrukslån for å kvitte deg med gjelden du allerede har. Gjør du dette på riktig måte, kommer du til å betale mindre på gjelden hver måned. Og du får færre lån å holde oversikten over.
Men for at dette skal fungere, må du passe på at renteutgiften på den nye gjelden, er merkbart lavere enn den du har på de eksisterende lånene. Slik kan du gjøre det:
- Bruk en lånemegler når du søker om forbrukslån. Dette øker sjansen for at du får en god rente.
- Ikke lån mer enn hva du trenger for å kvitte deg med den eksisterende gjelden.
- Bruk pengene fra det nye lånet til å slette den gamle gjelden.
Slik kan du få mer å rutte med hver måned. Og er du lur, bruker du overskuddet til å betale inn ekstra på det nye lånet. Slik at du blir kvitt det raskere.
Lær deg å bruke et budsjett
Svært få nordmenn bruker budsjett. Det er dumt. For et budsjett er et mektig verktøy i kampen om å beholde kontrollen over privatøkonomien.
Et budsjett behøver ikke å være veldig komplisert heller. Strengt tatt trenger du bare å føre opp alt av penger som kommer inn. Og hvor pengene forsvinner.
Start med å sette opp alle faste utgifter. Slik som nedbetaling av lån, forsikringer, strøm, telefon, matvarer, og så videre. Deretter legger du inn mindre faste utgifter. Utgifter til klær, vedlikehold av bil og utgifter til ferier, hører hjemme her.
Til slutt fører du opp inntektene dine.
Bruker du mer enn du tjener, har du et problem. Da må du se nærmere på utgiftene dine og finne ut hvor du kan kutte.
Bruk kredittkortet riktig
Et kredittkort kan være en av de verste gjeldsfellene du kan gå i. Har du for vane å opparbeide deg kredittkortgjeld, bør du legge om på vanene dine.
Et kredittkort kan også være et flott, økonomisk verktøy. Men bare hvis du betaler tilbake alt du skylder ved første forfall. Betaler du bare minimumsbeløpet, for eksempel, legges det høye renter på det du har utestående.
Nordmenns renteinnbetaling på kredittkortgjeld er blant de enkleste pengene bankene kan tjene. Det er på tide at du nekter dem denne gleden. Slutt med å bygge opp kredittkortgjeld. Ikke bruk mer av kortet enn det du kan betale når den neste kredittkortregningen dukker opp.
