Forbrukslån kan få en maksrente

Det stadige fokuset på usikrede lån generelt, og forbrukslån spesielt, fortsetter med uforminsket styrke. Årsaken er nordmenns økende gjeldsvekst, som har pågått temmelig uavbrutt i mange år.

Mange aktører har sterke meninger om hvilken lut som må til for å bremse låneiveren. Og myndighetene har allerede satt i gang tiltak de håper skal hjelpe.

  • Maks løpetid på usikret gjeld er endret. Før kunne man ha slik gjeld i 15 år. Nå går grensen ved 5 år.
  • Bankene kan ikke lenger låne ut penger til låntakere som allerede har mer enn 5 ganger inntekten i lån.
  • I tillegg må utlånerne regne på om alle som søker om lån, takler en renteoppgang på 5 %.

Finansminister Siv Jensen har sagt at hun kan komme til å bruke ytterligere virkemidler. Men først vil regjeringen se an virkningene av det som allerede er innført.

Så hva kan komme? Jo, en grense på hvor høy den effektive renten på forbrukslån og kredittkortgjeld kan være.

Populært rentetak

I diskusjonene rundt hvordan man skal stagge norske kvinner og menns iver etter å ta opp usikret gjeld, nevner mange rentetak som en god løsning. Forbrukerrådet ønsker seg et tak. Sosialistisk Venstreparti krever at grensen går ved 10 %.

Men ikke alle er like begeistret.

DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl, som du trolig har sett i «Luksusfellen» på TV3, er ikke umiddelbart begeistret. Hun frykter at strengere regler, som gjør det enda vanskeligere å få lån, sender lånekunder i armene på utenlandske banker som opererer med «ågerrenter» på flere tusen prosent.

Til det siste svarer Finanstilsynet at det ikke er voldsomt bekymret. Utenlandske aktører, som skal markedsføre forbrukslånene sine til norske kunder, må ha konsesjon til å gjøre dette fra norske myndigheter. Dermed er det ikke fritt frem.

Riktig nok kan banker i EØS-land operere i Norge uten denne tillatelsen. Men virksomheten skal fortsatt meldes inn til norske myndigheter.

Rentetak i andre land

Så hvordan kan et rentetak bli seende ut, hvis det blir innført i Norge? Vel, det naturlige er å se på hva andre land gjør.

Svensker og finner har vært utsatt for storstilt og aggressiv markedsføring av SMS-lån hvor man har kunnet få låne inntil 80.000,- uten kredittsjekk. Og rentene? Mange hundre, for ikke å si flere tusen prosent per år.

  • Finland har nå innført en øvre grense på 50 % på lånerenter.
  • Svenskene har diskutert et tak på 40 prosent.

Havner den norske rentegrensen på dette nivået, vil den trolig ramme svært få banker. De fleste forbrukslånene i Norge har en effektiv rente på godt under 20 %.

Men man vil trolig bremse noen få aktører som tilbyr lynraske lån med renter opp mot 2.000 prosent.

Gjør man derimot som franskmennene, og legger rentetaket på så vidt over 20 %, vil effekten trolig bli mye større. Ikke minst blant tilbydere av kredittkort. Her ligger den effektive renten i dag ofte nært 30 %.

Det hører med til historien at flere amerikanske stater har satt grensen ved 12 %. Men det er ikke mange som tror at vi kan komme til å følge etter amerikanerne på dette området.

Kan bli færre banker

Vi skal være forsiktige med å spå om fremtiden. For alt vi vet, kan nordmenns lånelyst dempe seg i de kommende månedene og årene. Skjer dette, vil ropene om rentetak muligens roe seg noe.

Skjer det motsatte, at det blir behov for et rentetak, vil det høyst trolig føre til at det blir færre forbrukslånsbanker å velge mellom. Fordi flere av dagens aktører ikke vil tjene like mange penger som før.

Om det vil bli vanskeligere å få lån?

Kanskje, ettersom noen av lånetypene du kan velge blant i dag, slik som raske smålån med høye renter, kan forsvinne.

Det kan også tenkes at bankene blir enda strengere.

Hvis rentetaket blir en realitet, vil bankene ikke kunne ta igjen for tap på misligholdte lån i like stor grad som nå. For dagens høye renter på forbrukslån skyldes delvis at bankene må hente inn penger de taper på at ikke alle betaler tilbake lånene sine.