Det er ingen tvil om at et godt forbrukslån kan hjelpe deg ut av en økonomisk knipe. Eller sørge for at du kommer i havn med et større prosjekt. Oppussing, for eksempel.
Like sikkert er det at kunnskap er makt. Jo mer du vet om hva å ta opp forbrukslån innebærer, desto større er sjansen for at du kommer til å leve fint med den nye gjelden.
Derfor har vi samlet en rekke vanlige spørsmål om denne lånetypen. Og, ikke minst, svarene. Etter at du har lest igjennom dem, vil du være i stand til å finne et bedre lån, samt spare mange penger på lånet du velger.
1. Hvor mye kan man låne?
La oss starte i bunnen. Hvor lite kan man låne? Dette vil variere fra den ene forbrukslånsbanken til den andre. Noen vil la deg låne så lite som 5.000 kroner. Men det er nok mer normalt at en bank starter et sted mellom 10.000 og 30.000 kroner på utlånene sine.
I den andre enden av skalaen, er variasjonene større. Mange banker kan la deg låne så mye som 500.000 kroner. Men det finnes også dem som stopper ved 400.000,-. Eller også 300.000 kroner.
Tips: Ikke lån mer enn du trenger. Selv om banken kan låne deg mer enn behovet ditt tilsier, gjør du lurt i å ikke falle for fristelsen. For lånet skal betales tilbake.
2. Hvilke krav stilles til lånesøkeren?
Også dette varierer fra den ene forbrukslånsbanken til den andre. Men det finnes noen krav som går igjen hos de fleste. Her er noen eksempler.
- Den som søker må være minst 18 år. Noen banker har en høyere aldersgrense.
- Lånesøkeren må ha en fast inntekt. Noen banker krever en årlig minimumsinntekt. For andre holder det med en fast inntekt.
- Søkeren kan ikke ha betalingsanmerkninger.
Det kan hende at du møter andre krav også. Slik som at du må være norsk statsborger før bankene vil vurdere søknaden din.
3. Hvorfor kalles slike lån for usikrede lån?
For å svare på dette må vi først forklare hva et sikret lån er. Eller et lån med sikkerhet, om du vil. Når du går til banken, og ber om et lån til en bolig, må du som regel stille boligen som sikkerhet for lånet. Banken tar med andre ord pant i boligen din. Dette gjør det lettere for banken å selge boligen med tvang hvis lånet blir misligholdt.
Slik er det også med biler, for eksempel. Når du tar opp et billån fra en bank, vil banken som regel kreve å få pant i bilen som en sikkerhet for lånet den gir deg.
Slik er det ikke med usikrede lån. Slik som et forbrukslån.
Når du søker om forbrukslån, stiller utlåneren ikke som krav at du må hoste opp en form for sikkerhet. Du slipper altså å pantsette eiendom eller eiendeler.
Vel og bra. Men dette har også en negativ effekt på lånet. Ettersom banken ikke har sikkerhet for lånet, må den trygge det på en annen måte. De fleste gjør dette ved å kreve en mye høyere rente for usikrede lån. Tanken er at renteinntektene skal være så høye til sammen at de overgår tapene bankene har på misligholdte lån.
4. Stilles det krav til hva pengene skal gå til?
Nei. Når du får innvilget et forbrukslån, kan du bruke pengene på hva du vil. Banken kommer ikke til å stille krav til at pengene må gå til et spesielt formål.
Du kan allikevel bli spurt om hva du har tenkt å bruke pengene til, når du søker om lånet. Dette er noe myndighetene har pålagt bankene å gjøre. Grunnen er at man vil forsøke å fange opp uærlige hensikter, slik som at lånet blir brukt til hvitvasking eller terrorfinansiering.
5. Hva slags rente er det vanlig å få?
Ok. Renter. Når du låner penger av en bank må du betale ulike kostnader. Først har du de rene rentene. Disse omtales som de nominelle rentene. I tillegg må du ofte betale et etableringsgebyr når banken oppretter lånet. Deretter vil den temmelig sikkert også kreve et termingebyr hver gang du skal betale ned på lånet.
Disse utgiftene legges oppå renten. Ut av dette får man de effektive rentene. De effektive rentene er med andre ord den nominelle renten + andre kostnader. Dette er årsaken til de store forskjellene du kan se på den nominelle og den effektive renten.
Nå kommer det viktige: Det er de effektive rentene som bestemmer hva du skal betale på lånet hver måned.
Så var det størrelsen på rentene. Hvor høye eller lave renter du får bestemmes av hvem du er. Og hvordan økonomien din er.
Når du søker om et forbrukslån, plikter banken du kontakter å utføre en kredittsjekk av deg. Denne sjekken vil avsløre ganske mye om deg. Slik som hvor du bor, hva du tjener og hva du har i gjeld. Målet med en slik sjekk er å finne ut om du er en god eller dårlig betaler.
Kredittsjekken ender med at du får en poengsum. En kredittscore. Og denne scoren er viktig. Jo høyere poengsum, desto bedre rente kan du få.
Det er med andre ord ikke mulig å si noe konkret om hva slags forbrukslånsrente du kan få på forhånd. For den settes individuelt. Det er kun når du har fått et lånetilbud i retur fra en bank at du vet svaret.
Du vil allikevel ha en antydning, sier du? Vel, vi kan bruke Lendos lånekunder som et eksempel. I snitt har disse fått en effektiv rente på 14,3 %.
6. Kan man påvirke rentene?
Ja, det kan du. Faktisk er dette noe du bør gjøre. Slik at du ikke betaler mer i renter enn hva du trenger. Det er særskilt to ting du kan gjøre som kan ha en tilnærmet umiddelbar virkning på rentene du skal betale.
1. Send søknaden til flere banker
Det er konkurranse om norske lånekunder. Derfor vil du også oppleve at ulike banker vurderer lånesøknaden din forskjellig. Noen vil gi deg en lavere rente. Andre vil gi deg en høyere. Hvilken bank som tilbyr hva slags rente vet du ikke før du har fått lånetilbudene i retur.
Derfor bør du sende flere lånesøknader. Til flere banker. Så takker du ja til lånet med den beste renten. Resten takker du nei til.
Du kan også la en lånemegler gjøre jobben. Da slipper du unna med å sende én søknad. Deretter vil lånemegleren legge søknaden din ut på anbud blant en rekke banker som vil konkurrere om å gi deg det beste tilbudet.
2. Søk sammen med noen
Du kan søke om forbrukslån sammen med andre. For eksempel en ektefelle eller samboer. Vedkommende får dermed status som medlåntaker. Når du gjør dette, reduserer du bankens utlånsrisiko ettersom dere er to som skal håndtere gjelden.
Banken vil normalt takke for risikoreduksjonen ved å gi en lavere rente på lånet.
